Høsten 1933… Richard og Olav Kjellingland er i ferd med å bryte ny åkerjord på gården på Snartemo. Under en steinhelle oppdager de et hulrom. De er bare sekunder fra å gjøre et helt sensasjonelt funn. Under steinhellen finnes en stasgrav fra tidlig på 500-tallet. I graven finnes blant annet et sverd som senere skal bli kjent som Snartemosverdet. Hele funnet inkluderer blant annet et komplett våpensett, et sølvbeslått glassbeger, bronsekjele, en gullring, en skålvekt av bronse, tre vektlodd av bly, sjeldne mønstrede tekstiler, bjørneklør og sverdet. Sammen med sverdet finnes der også et vevd bånd prydet med hakekors/svastika. Funnet vekker internasjonal oppsikt i samtiden og er av Bjørn Hougen omtalt som: «Det vakreste folkevandringstids gravfunn der til denne dag er gravet frem av norsk jord». I dette dokumentarprosjektet går vi i dybden på folkevandringstidens særtrekk og natur, med utgangspunkt i Agder - Og deretter følge reisen til Snartemosverdet gjennom ulike tidsepoker. I denne dokumentaren møter vi noen små glimt av sverdets historie. Hva sverdet har opplevd og betydd gjennom de 1500 år det har eksistert forblir ett mysterium for oss, da vi ikke har skrevne tekster fra tidligere tider på samme vis som i dag. Men vi kan tolke mye av arkeologiske funn og hva de forteller om samfunnet i den tid. Tiltrekkende symboler, slike som sverdet er, kan oppleve å vekke interesse av dem som ønsker å bruke de til egen vinning. Dette har også sverdet opplevd, særlig gjennom 2. Verdenskrig og kanskje også den dag i dag. Formålet med dokumentaren er å bidra til bredere forståelse om hva Snartemosverdet kan fortelle om sin tid med utgangspunkt i Agder og om dens reise videre.